Som ei klo
som røsker og drar
klemmer
nesten så det kraser

Kjenner smerten
men holder den unna
avviser
på armlengdes avstand

Er jeg klar
for det som skal skje
orker
jeg å møte det

Jeg utsetter det
bare litt til
hviler
og lar mørket komme – først når det må

Tips oss hvis dette innlegget er upassende