Her om dagen da jeg skulle hente bilen min på verkstedet etter en EU-kontroll, så snek den seg foran meg igjen.

Det var endelig min tur, jeg fikk igjen vognkortet (bra tegn) og nøkkelen, og verkstedmannen begynte å forklare meg hvilke 2′ere (slike som må fikses for å få den godkjent) de hadde funnet, det var noe med bremserør, bremseslanger, foringer og noe eksosgreier – da ringer telefonen.

Jeg ser han begynner å flakke med blikket, han vil så gjerne være flink gutt og betjene oss begge. Og jeg sto jo rett foran ham og fulgte så godt med jeg bare kunne mens jeg nikket og var så enig – så enig. En kan da ikke bare kjøre rundt med en defekt eksospotte – slikt skjønner da jeg kan du skjønne!

I alle fall – the phone keeps ringing. And ringing. Og han klarer ikke mer. Midt i denne usedvanlige interessante eksospraten bare avbryter han alt og tar telefonen. Dama (jeg) ble mektig provosert, I took my keyes and disappeared…

Eller egentlig stod jeg mest der som et annet fjols og ventet på at han skulle bli ferdig. Mens jeg inni meg tenkte at jeg skulle bare gå min vei. Så det så. Så kunne han bare ha det så godt.

Men jeg sto nå der. Har vel kanskje allerede sagt det også om vi skal være riktig så nøye. Men det er vi jo ikke. Vi er som du kanskje har skjønt i denne sammenheng meg. Og vi var sure.

Hvorfor har telefonen førsterett i alle køer, og i de fleste systemer? Om du er i en frisørsalong, på et kontor, i en samtale med en god venn, eller som meg: førstemann i køa på verkstedet, så må du alltid tåle at en sniker foran deg. En du ikke kan se, men som stjeler all den oppmerksomhet du har opptjent deg.

Jeg bare spør. Eller vi. Alt ettersom. rrrrrrrrr…rrrrrrrr…rrrrrrr
- Men unnskyld meg, jeg må bare ta denne telefonen her…
Straks tilbake!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Luringens pizza…

Vurdert til: av 17 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- er det flere der ute som meg, som bare ikke klarer å få den helvetes fingeren ut og ned på tastaturet og inn på www.skatteetaten.no??

HATER ting som henger over meg, og planlegger hvert år at neste år, da skal den inn DAGER i forveien. Men nei. Her sitter jeg igjen.

Fordi. Jeg er så helvetes glad i penger. Og da må jeg også regne litt, for å øke den herrrlige sum av 441,- kroner som futen har beregnet i min favør. Med litt merkjøring mellom hjem-skole-arbeidsplass håper jeg å få dratt det hele opp i 500-lappen.

Men det er så KJEDELIG.

Ja, jeg syter. Og klager. Og i morgen husker jeg knapt hva dette rælet handler om.

- Da er det jo et helt år til neste gang!

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var liksom noe med denne gulrota som fikk meg til å tenke på noe helt annet enn raspa gulerøtter en tirsdags ettermiddag…

Ekstraordinær: det var noe med denne som ga nye tanker i hodet

Kan du skjønne hva det er?

Klarer ikke helt å komme på det, kan det være noe med fargen tror du?

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

kaster jeg inn håndkleet for i kveld. Har rydda og bært, og kostet og feiet. Kjelleren ser betraktelig bedre ut, og husker du disse fra mitt innlegg: Neste gang du ska på butikken ?

Kjeller’n full: Luringen tok påsan i ei anna hånd og pantet alle flaskene. Godt over 600,- kr som ble brukt til alskens moro som melk, toalettpapir, skinke på boks, nugatti, lett jordbærsyltetøy, sjokade… you name it .

Skrot: Og nå har jeg rydda og kosta, og så er det myra neste…

Beklager mørkt bilde, greide selvfølgelig å slå borti lysstoffrøret med ei slik stor plate jeg skulle flytte, og da dette falt ned ble det joggu mørkt. Rart det der!

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- Nu er jag nögd         

(men hva har denne sauen med dette å gjøre???)

ref: Dro i land kjempeavtale i dag!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Luringen går i dybden og sjekker ut klesstilen til VGB’ere sånn i 20-tiden en (mandag-tirsdag-)onsdagskveld…

Mandag:
Personlig stiller jeg i en myk, hvit, tykk cubus morgen(aften)kåpe. Vått hår.

Tirsdag:
Våte sokker etter en lekk oppvaskmaskin, olabukse, sort topp, og seff undertøy

Onsdag:
Sitter her med noe svett, tjafsete hår i en strikk, en svett t-shirt, joggebukse, pulsbelte, pulsklokke (88 i hvilepuls – ikke kommet meg ned enda), og noen sorte strømper med hvite prikker og bamser på. Kommer nok en oppdatering etter dusjen!!!

Torsdag:
Sitter her med en lys blå jeans fra Vero Moda, brun hettegenser, sorte sokker med drage (?) på, og undik. Nothing specal…

Fredag:
Samme buksa som torsdag, sort kortermet topp med høy hals, langt dobbelt kjede i sølv, sort og lilla, en grå strikkejakke og sorte sokker. OG undertøy ja, ikke Björn Borg nei!

Du da?

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ingen tvil om at verktøylinjer og formatering er nødvendig, men det får kanskje være måte på??

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg må innrømme at jeg er svært opphisset over å kunne meddele dere at jeg har oppdaget en av verdens mest skjulte og overraskende trykkleif’er.

Oppsiktsvekkende nok finnes den såvel i det muntlige som i det skriftlige språk!

Enkelt fortalt har det sneket seg inn en D der det egentlig skal stå en S, og dette har skapt et utall varianter av trykkleifen. For at dere skal kunne se og forstå alvoret i dette gir jeg dere eksempler vist med trykkleif, hvoretter jeg gladelig korrigerer og forklarer ordene riktig.

Så gjenta etter meg:

TIDSFRIST:     T I S S F R I S T

Du trodde det hadde noe med frist å gjøre? – Nei, nei, nei!

Det handler om å bli fristet av en tiss. Enkelt og greit.

(Om denne tissen er fri og frank, din egen, eller noen andres, og om det er etisk riktig å la seg friste er opp til deg)

TIDSNØD:     T I S S N Ø D

Dette handler ikke om å ha for lite tid, men snarere om å ha et behov..

Du må tisse!

TIDSKLEMMA:     T I S S K L E M M A

Dette oppstår først når en tiss er klemt inn i en annen tiss, kommer gjerne etter en omgang med tissfrist.

TIDSAVBRUDD:     T I S S A V B R U D D

Underveis i tissklemma kan en velge å ta et tissavbrudd, også kalt "hoppe av", for å unngå langvarige konsekvenser slik som barn. Også noe en kan oppleve om svigermor buser brått inn.

TIDSNOK:     T I S S N O K

Den tok du nok! Enten er du nå svært fornøyd, eller nok er nok!

Får du også slike herlige oppdagelser i sene nattetimer?

nalleballe har tydeligvis funnet flere trykkleifer der ute, følgende er notert:

TIDSFORSKJELL:     T I S S F O R  S K J E L L

Noen store, noen små, noen glatte eller med hår på. Men inni er de like

TIDSSKIFTE:     T I S S K I F T E

Oftest i forbindelse med partnerbytte, men ses ofte også etter en tur på byen, i ytterste ekstremitet et ekte kjønnsbytte, eller fra snopp til høne som noen bruker kalle det.

TIDSFORDRIV:     T I S S F O R D R I V

Noen drodler, andre tvinner hår mens andre igjen koser med utstyret. Fører ofte til onani, tissfrist og tisskjøp.

TIDSKJØP:     T I S S K J Ø P

Leie av et annet kjønnsorgan (med kropp og hode).

TIDSTAP:     T I S S T A P

Store overskrifter i alle aviser, gjerne som følge av en sint kvinnes handlinger mot en utro mann.

TIDSKONSTANT(denne trykkleifen kjenner jeg faktisk ikke til):
T I S S K O N S T A N T

En refleks fra kvinnens skjede, som gjør T I S S K L E M M A unødvendig lang… Må ofte løses opp av helsepersonell på sykehus.

flyktning har  også kommet med en liten oppklaring:

KORTTIDSBARNEHAGE:     K O R T T I S S B A R N E H A G E

Må være kjipern å havne der…??!

- Hvor gikk du i barnehage a? – Eh…

nunzio har også noe å legge til (forhåpentligvis ikke selvopplevd?!):

TIDSTYVER:    T I S S T Y V E R

Vet faktisk ikke helt hvordan tidstyver opererer eller hvordan det skjer… Men at det må være en traumatisk opplevelse, det er jeg overbevist om. Muligens kan det ha en sammenheng med tisstap?

sjalle  forsøker ikke bare å minne oss på ennå flere trykkleifer,

HAN HAR FAKTISK FUNNET EN NY TRYKKLEIF- SELV TROR JEG HAN ER TOTALT UVITENDE OM DETTE FAKTUM:

Det er herved bevist at også L har sneket seg inn i språket og gjemt seg, også her skal det NATURLIGVIS være en S. Jeg begynner faktisk å bli mer bekymret enn opphisset her jeg sitter, hva mer skjuler seg der ute??

TILSTREKKELIG:     T I S S T R E K K E L I G

Den er rett og seltt opphissende og tiltrekkende…

TILSYNELATENDE:     T I S S Y N E L A T E N D E

 En hang til blotting

Vurdert til: av 2 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

- dagdrømte om suksessen på jobben…

Men nå vet jeg ikke noe mer før over helgen.

Og nedturen er et faktum. Tror det sikkert går i dass.

Møkk.

Vurdert til: av 3 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har i det siste streifet mye rundt temaet døden. Tankene om døden og hva som skal skje både før, underveis og etterpå har nok kommet mye fordi jeg opplevde å miste en nær slektning i jula.

Jeg er opptatt av å få dø når jeg selv ikke lenger ønske å leve, jeg er opptatt av at folk gjør seg opp en mening om organdonasjon – slik at de pårørende slipper å stå alene med valget den dagen det skulle oppstå. Jeg er rett og slett opptatt av at folk skal tenke over slike spørsmål for å sikre seg at de opplever det verdig når de møter døden, og at de pårørende slipper påkjenningen det er å forsøke å gjøre valg på vegne av noen andre.

Og i dag kom jeg altså over Det røde rommet.

Det røde rommet finner du på universitetet i Tromsø, nærmere bestemt ved Anatomisk avdeling, Institutt for medisinsk biologi. Her finnes det omtrent 400 forskjellige kroppsdeler på glassbeholdere, alle skjenket til et vitenskapelig formål. De fleste av disse er syke organer som er hentet ut ved obduksjoner, og en kan lese bakgrunn og sykehistorie om de alle.

Selvfølgelig har jeg tenkt på dette før, det å donere bort ikke bare mine friske organer, men faktisk hele meg. Til undervisning. Til forskning. Som igjen redder liv. Allikevel har det vært meg svært fremmed. Mye mer fremmed enn å donere bort friske organer ved egen plutselig død.

Det er jo kanskje noe mer heroisk i å gi nytt liv enn det er å ligge på glassbeholdere på utstilling?

Det er jo spesielt å velge å la seg balsamere, partere for så og stilles ut, kanskje til og med fysisk håndteres av medisinerstudenter. Uansett; det varer ikke evig: etter ca to år byttes organer ut, og det  foretas deretter en kremasjon/urnenedsettelse eller begravelse på hjemstedet.

Helt fortrolig med dette er jeg nok ikke. Ennå. Kanskje aldri.

Jeg fortsetter mine tanker omkring døden, livstestamente, organdonasjon og nå altså legemedonasjon. At det er flere enn meg er i alle fall sikkert, Universitetet i Tromsø inngår om lag 30 nye avtaler i året, og det er rundt 350 nordlenninger som pr i dag står på lista over inngåtte avtaler om donasjon. Vil tro det finnes et lignende rom i Oslo…

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Verden er stor! Større enn stor faktisk. Og alt går an og alt er lov. Nesten.

Det finnes en virtuell verden der ute, du kan ha virtuell sex med chattevenner, spille sexspill; det finnes penisvibratorer og andre effekter som har det til felles at de er utstyrt med internett-kommunikasjon, slik at to mennesker kan stimulere hverandre på nettet via sensorer og motorer uten kroppslig kontakt.

Det  høres jo… artig ut… kanskje? Vet ikke jeg. Hva mener du?  Skulle vi hatt en egen knapp her på VGBlogg, sexknappen, som vi kunne trykket på om vi ville gå litt videre med en annen blogger? Nå er jo ikke bloggen en chat, men det hadde sikkert vært mulig.

Det er jo noen tydelige fordeler, en kan hverken smittes av lumske sykdommer eller lage barn. En trenger ikke en gang tenke hygiene (selv om det sikkert er ok å rense utstyret en bruker en gang i mellom), og en kan sitte med den gamle slitte adidasbuksa eller naken?! – akkurat som vi bloggere jo er vant til – ingen ser oss jo allikevel!

Mange benytter seg av dette verden over, og det finnes sikkert allerede VGBloggere som benytter seg av mulighetene som finnes. Men skaper det ikke bare nye spørsmål? Hvor går grensene? Hva er lov, og med hvem? Hva er utroskap? Er det ok å "ligge med" ei fra NettBy når du er gift, så lenge du aldri treffer henne i real life?

Hva synes du om dette? Og hvor går grensa for utroskap?

Inspirasjon og fakta er hentet fra Kvinneguiden

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jenta var så forelsket, så forelsket, og tenkte ikke på annet enn sin nye flamme.

Den gifte kvinna så på jenta med ømhet, og håpet selv å aldri oppleve det igjen.

Vurdert til: av 5 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det har vært episoder og kommentarer i livet mitt jeg aldri glemmer, de har gjort meg både godt og vondt, og samtidig vært med på å forme meg til den jeg er i dag.

Jeg er helt sikkert ikke alene om å sitte slik å ruge på slike hendelser, dere har vel alle slike minner som aldri blir borte. Noe som virkelig såret deg, noe som gjorde deg stolt i sjela, noe du virkelig ble lei deg for eller yrende glad av.

Samtidig som vi får alle disse kommentarene er vi jo også bidragsytere; noe du har sagt eller gjort kan ha formet et annet menneske helt uten at du er bevisst på det. Vi deler ut komplimenter og kritikk, og en gang i mellom virkelig bare plumper vi ut med ting. Som vi angrer. Som vi aldri skulle sagt. Som også er med på å gjøre oss til den vi er. I enkelte situasjoner vi er oppe i, er vi også noen ganger i stand til å selv se at det vil bli et minne for livet, bra eller dårlig.

Jeg vil dele noen av øyeblikkene som har vært med på å gjøre meg til den jeg er:

Vondt:
Jeg elsket å bade, jeg var tolv og vi var i en svømmehall i Sverige. Jeg hadde akkurat klatret opp og satt meg i rutsjesklia da to svenske jenter kom bak meg, jeg hørte så godt at hun ene tisket til den andre venninnen om hvor tykk jeg var.
Ikke en dag hadde jeg til da vært bekymret for min kropp og utseende og litt ekstra valpefett, og dessverre resulterte episoden i at jeg aldri ble spesielt glad i å bade offentlig.

Herlig:
Jeg hadde bare en liten rolle i skuespillet på barneskolen det siste året, jeg skulle være en trist gutt som fikk kjeft av læreren eller noe. Jeg husker jeg hadde vært hos farfar og lånt klær, en kort nikkers, vest og sixpence, mamma hadde sminket meg med fregner og det hele. Jeg gjorde litt ut av rollen, og sto med fingeren i munnen ut mot puplikum og flørtet med de.
Når jeg gikk rundt og solgte lodder i pausa var det mange som pekte og snakket om hvor flink jeg hadde vært. Følelsen det gav meg var bare helt utrolig-og skulle selvfølgelig bli skuespiller når jeg ble stor!

Tøft:
På ungdomsskolen var det en gutt som sa noe om nesa mi.
Oi, oi, oi, det var ikke lett å være fjortis – kjenner følelsen av å ikke være pen nok. Nå er nesa grei nok!

Happy:
En gutt på bygdefest fortalte at jeg hadde de peneste brune øynene han noensinne hadde sett.
Trenger vel ingen videre kommentar!

Tøft:
Når ungdomsskolelæreren gikk bort til meg i gangen og  fortalte meg at jeg ikke burde søke gymnaset, det kom jeg aldri til å fikse uansett, ikke kom jeg inn heller.
Jeg innrømmer at jeg nok ikke var den snilleste jenta, men allikevel…

Deilig:
Når jeg traff på læreren i byen med ei venninne og hun lurte på hva jeg drev med, og jeg kunne svare gymnaset.
Noen ganger er det så deilig at noen tar feil! Og ja, jeg har betstått vitnemål!

Godt:
Så vidt passert de tjue gikk jeg et praktisk kurs, og fikk etterhvert en del ansvar for resten av gruppa når kursleder var borte. Kursleder var flink til å komme med gode tilbakemeldinger, men det var allikevel en kursdeltaker jeg traff på byen en kveld som toppa heile driden: – Du, sa han, du er faen meg så flink at du blir statsminister en dag. Banna bein!
Kurslederen har på mange måter vært med på å hjelpe meg dit jeg er i dag, ikke minst når det gjelder selvtillit. Og guttelarven? He he, statsminister har jeg nok ikke hverken forutsetninger eller ønske om å bli – men ordene de var jo flotte de!!

Å grunne på:
Min gamle lærer skulle jammen ende opp som min sjef for en periode, og etterhvert som vi ble kjent igjen kom det vel frem at det var en del ting han syntes jeg var flink til. En kommentar han kom med, og som jeg aldri blir helt klok på var omtrent som følgende: – Hadde aldri trodd dette om deg/at du skulle komme deg hit el.l.
Fordi? Viste jeg lite evner, var det min sjenanse som skjulte mine evner, eller mente han min rampete ungdomstid? Fikk meg aldri til å spørre, kanskje redd for svaret?

Å grunne på:
En annen sjef jeg hadde medarbeidersamtale med kom inn på mine egenskaper. Jeg fortalte at jeg forsøkte å leve så ærlig jeg kunne, og at jeg lett fikk dårlig samvittighet for såvel bevisste som ubevisste løgner. Men at jeg også forventet ærlighet tilbake fra mennesker rundt meg. – Du blir ofte skuffet du da, vel?
Tenker på ordene hennes til stadighet, og ja, blir nok ofte litt skuffet. Er jo ikke alle som mener at det er så viktig å snakke sant, eller de glemmer noe av sannheten når de forteller. Men med hennes ord i øret forsøker jeg faktisk å ikke være så streng. Hverken mot meg selv eller andre.

Vurdert til: av 8 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg vil ikke på jobb i morra. I stedet vil være hjemme og sove lenge. Spise sen frokost og kose meg.

Selvfølgelig burde vi ha fri 3. påskedag, hvorfor stoppe her når vi er så godt i gang?

Jeg vil ha mere fri, mere fri, mere fri!!!

Kunne det hjulpet med en underskriftskampanje tror dere?

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun hadde etter en kortere sykdomstid utviklet uhelbredelig kreft i brystet, og vi valgte derfor å avlive før hun fikk for store smerter.

Hun hadde etter en kortere sykdomstid utviklet uhelbredelig kreft i brystet, vi så smerten og lidelsen, men kunne bare håpe at det snart var over.

Vurdert til: av 1 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hun kom gående inn i resepsjonen, hun så svært så tynn ut, ansiktet var langt og smalt. Nesen var lang og litt benete, og tennene var tydelige i munnen. Et utseende en ofte forbinder med anorektikere.

Hun hadde sorte, korte støvletter på bena. En mørk lilla strømpebukse, medium tykk, som delvis skjulte de tynne leggene. Videre noen tynne lår som endte opp under et kort stenvasket dongeriskjørt. På overkroppen hadde hun en heklet topp. Håret var farget rødt, med lilla skjær, og hun hadde satt opp håret bak i en liten topp.

Alderen var vanskelig å anslå, men i slutten av trettiårene vil jeg tro. Kanskje yngre, kanskje eldre. Hun virket enkel. Det var noe med måten hun så på deg på, og på hvordan hun pratet. Men hun var edruelig, og talen var veldig tydelig. Hele fremtoningen hennes var i grunn noe merksnodig.

Hun ville gjerne bo en stund, sa hun. Litt usikker på damen, fikk hun rommet først bare for et par dager. Var hun syk, i ubalanse eller brukte hun dop? Dette var noen av spørsmålene som meldte seg. Vi drev på ingen måte et feriested, og det var gjerne arbeidere eller turister som trengte ei seng for natta som benyttet seg av oss.

Hun fikk et enkelt rom i den minste fløya, jeg viste henne fellesbadet og ga henne beskjed om frokosttidene og andre praktiske beskjeder.

Stuepika kom inn dagen etter og spurte om jeg hadde sett på døra til den "lilla kvinnen". Jeg ble med bort og så, der hadde hun laget seg en plakat som hun hadde hengt opp ut i korridoren til de andre gjestene og sikkert også til oss i personalet. Den kunne minne litt om slike plakater du finner på dørene til tenåringer: ei liste med regler for bruk av rommet. Dama listet opp at det var hennes rom og at ingen måtte gå inn der før hun sa kom inn osv…

Plakaten lot vi henge så lenge. De andre gjestene kikket litt nysgjerrige på den, og de undret seg nok sikkert litt på den som leide rommet, like mye som vi vil jeg tro! Andre kvelden kom dama tilbake, og ville ha igjen hårføneren sin. Hun var sikker på at en av oss i personalet hadde lånt den uten lov. Vi ristet bare på hodet og sa dessverre, noen føner hadde vi nok ikke sett.

Dama fikk forlenge oppholdet sitt. Vi så jo ingen grunn til å nekte henne, hun var stille og rolig, vi så henne mest til frokost og hver gang hun var ute for å ta seg en røyk.

En dag sto politibilen utenfor, og dama ble hentet og kjørt vekk. Politiet sa at det var noen slektninger som hadde varslet de.

Etter et par uker fikk vi et brev fra dama, der lå det kontanter som dekket resten av oppholdet hennes, og et hjerteskjærende brev. Hun hadde blitt tvangsinnlagt på et psykiatrisk sykehus, de hadde utført en abort på henne mot hennes vilje og hun spurte så pent om vi hadde en jobb til henne og kanskje en leilighet… Vi hadde vært så snille mot henne, hun hadde likt seg så godt hos oss.

Ei dame jeg aldri glemmer, med en skjebne og et liv som helt sikkert ikke var bare enkelt. Og den takknemligheten til oss, som ikke hadde gjort annet for henne enn å ta henne inn og la henne være i fred.

Vurdert til: av 4 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Når en må ta sjøsyketabletter halvannet døgn etter at en gikk i land og fortsatt må sette sjøbein og grunnen gynger under føttene – det er da en forstår at sjølivet ikke er for alle.

Hvor lenge etterpå skal en egentlig måtte tåle å gynge slik? Det er nesten så jeg må holde meg fast i bordplata her jeg sitter! Gode råd tas i mot med takk – gode historier også!

Vurdert til: av 6 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvorfor sier vi talt? Når det er et halvt.

Noe som bare henger igjen fra barndommen?

I alle fall, jeg er halvveis til enda større!

Vurdert til: av 7 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg leser den foreløpige skattebergningen og jeg er bønnhørt:

- Jeg har fått igjen på skatten!

Etter to-tre år med restskatt får jeg penger til gode. Hvor mye spør du?

441,- kr – er det ikke flott? (Med renter blir det kanskje 443,- om jeg er heldig . Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag? Det er Luringens dag, det er Luringens dag – synger jeg)

Men vent nå litt, hva i alle dager skal jeg bruke de til? (med så mye penger mellom henda er det viktig å ikke sløse de bort på noe tull, her må mulighetene nøye overveies)

Fiskeboller: Om en boks koster ca 19,- kr kan jeg faktisk kjøpe 23,21 bokser med denne bleke delikatessen.

Men… Verden er stor, og det finnes så mye der ute…

Har du et godt forslag? Bør jeg investere de?
I eiendom? Aksjer?

Vurdert til: av 25 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende