Hun lurer meg – den luringen!

På småskolen går a’, men det stopper henne ikke fra å lure mor si.

Hun kom vel i fjor en gang og kunngjorde at nå trodde hun ikke lenger på tanntrollet, eller feen om du vil.

Dette har jo alltid vært en koselig tradisjon; tanna legges i et vannglass, og vips! dagen etter er tanna vekk og glasset fylt med småpeng!

Så mor holdt litt igjen, ville ikke helt være med på å ta vekk hele fortryllelsen.. ikke det at jeg hardnakket påsto… jeg bare… ikke hverken benektet eller bekreftet..

Og nå har nok ei tann falt ut og nok ei tann tatt veien til et vannglass. Men Luringens lille lure syntes ikke det var nok med det. Denne gangen skal sannheten på bordet!

Så Luringens lille lure har gjemt tanna. Godt.

Og mor leter.

Og luringens lille lure, hun går bare rundt og smiler lurt, mens hun sier:
- Jeg visste det, det finnes ingen tanntroll.

Men mor leter og leter, ved alle mulige anledninger, Luringens lille lure skal jo for all del ikke skjønne hva mor driver med! Halvannen uke har gått, mamma får snart fnatt!

Mor foreslår at kanskje tanntrollet synes den er litt for vanskelig gjemt? Er jo tross alt et troll vi har med å gjøre.

Men da ler hun høyt! – Mamma, den syns altså! – Til og med du kan finne den!

Mmmm. Særlig.

Hvor i helvete er den tanna???

INGEN LURER EN LURING – unntatt luringens lure datter?

 

 

Lørdag 8. september:

 

Ja, nå har dagene gått, og jeg fant, som sagt i en kommentar eller tre, vannspor på gulvet hennes, uten at dette hjalp meg et spøtt. Annet enn troen på at tannglasset befant seg inne på rommet hennes.

 

Jeg har ligget under senga hennes etter at hun har gått om morgenen, jeg har dratt ut klær fra skapet, i tilfelle de har skjult et lite glass… jeg har LETT OVERALT!!

Etterhvert kjente jeg apatien komme snikende, og jeg var klar til å gi opp. Men så fant jeg ut at jeg ville lete i bokhyllene hennes en gang til.

Og bak den f…ns katten, der sto glasset.

Jeg er Lurt opp, i Stry. Der hadde jeg lett! Helt sant. Hun har jammen meg flytta rundt på det glasset, den lille luringen!

Sånt ergrer og varmer et morshjerte!!

Om Luringens Lille Lure fortsatt tror på tannfèen? Næch… det første hun sa når hun fant glasset med pengene var: – Nå, har du funnet tanna mi, nå’a?! jeg forsøkte å benekte, men hun er rimelig skråsikker denne frøkna. Og så avslutter hun med denne herlige lille setningen:

- Og neste gang skal jeg legge den under hodeputa mi, for da får jeg lapper!

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende