Ja, en gang skal vi dø, mulig dere synes jeg rett og slett begynner å bli en dødsblogger, med alle mine innlegg om død og donasjoner…

Men eh.. jeg kom til å tenke på: Hva om jeg dør?

Hva skjer med bloggen? Den blir jo stående der, for evig og alltid. Vi snakker jo innimellom om hvordan vi vil forlate bloggen. I live tenker jeg. jeg vil helst forlate den i live, slutte av frivillig vilje.

Men se for deg det verste; du er dau i morra. Og der du ligger tenker du (??) på alt du skulle ha gjort; du ser bloggere som kikker innom, som lurer på hvor du har blitt av? (lov å håpe!), og du tenker: Faen, jeg sa jo ikke ha det!

Løsning? Joda, hva med å lagre et farvel-innlegg som kladd, skriv et brev du oppbevarer i den digre safen bak det dyre maleriet i stua, hos kjendisadvokaten din, eller hos a mor. En slik lukket konvolutt må det være, med påskriften "Åpnes ikke før jeg er dau"

Der ligger nettadressen: http://www.vgb.no/9338 (eksempel) med brukernavn og passord. En grei trinn-for-trinn forklaring på hvordan den tiltrodde går frem for å endre det kladdede innlegget om til et publisert et.

Voila!

Med en fet overskrift a’la - Sorry folks, jeg måtte visst dø en tur… vil jeg garantere deg en siste gang med skyhøye sidevisninger, kommentarer i hopetall, på forsida til Lesernes VG, kanskje på trykk i Lørdagsbilaget og er du litt ekstra sugen på kommentarer passer du på at den tiltrodde også godkjenner de uinnloggede..

Dette hadde du ikke tenkt på?

Ingen årsak!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende