Bevis har jeg i lange baner:
Vinterdekk er bra og ha! (snørrete jogger)
Unnskyld, vi har visst kjørt oss litt bort. De kunne ikke si oss veien til Norge?
Sensor hadde aldri vært så redd i hele sitt liv
- Er det skadelig? – Avhengighetsskapende? Hva med senskader?
Om å ligge etter gammel dame i bil… 
av 7 lesere
Jeg husker jeg leste et intervju med Jan Fredrik Karlsen en gang, han innrømte at han nok ikke var enkel å leve sammen med, da han tar opp ganske mye plass. Det vil jeg tro.
Selv er jeg nok ikke den som tar opp mest plass. Jeg er egentlig ganske forsiktig og beskjeden av meg. Ikke for det, jeg kjenner mine sterke sider, og vet hva jeg er god på. Men jeg bruker ikke albuene av den grunn. Jeg stiller meg litt tilbake, og tenker at de nok vil oppdage mine kvaliteter selv om jeg ikke roper om de.
Dessverre er det ikke alltid det lønner seg å være snill pike. Det hender jeg blir forbigått, ingen tvil om det. Men noen ganger kan det være ganske underholdende å se de flakse forbi, bare for å se de falle og lande stygt, jeg må innrømme det.
Noen må alltid ta ordet, og fortelle hva de mener, selv om alt allerede er sagt av noen andre. Noen ler alltid litt høyere enn de andre, de avbryter deg, kommer med egne opplevelser igjen og igjen. De godtar ikke andres forslag, og kverulerer så andre himler med øynene, de vet ikke hva det vil si og lytte, men sin egen stemme bruker de så ofte de kan.
Men det er jo ikke alltid at det er de som tar størst plass, eller som roper høyest, som har de beste kvaliteter. Noen ganger kan det virkelig være verdt å vente litt. Det er viktig å kunne se seg selv i forhold til andre.
Tror en skal kunne oppta litt forskjellig plass, avhengig av hvor en er og med hvem. For oss som kanskje er litt forsiktige, må det jo også være arenaer vi kan få lov å oppta litt mer plass. Det handler jo også om å få synes og å bli sett.
Hvordan er det med deg, tar du opp unødvendig stor plass?
av 5 lesereHer er Luringens mål og program (jeg sjelden følger helt, men resultatet prøver jeg å få til= kalorier og antall minutter, pulsen er stort sett alltid altfor høy
Som dere ser; jeg skal trene 3 timer og fem minutter, og dette skal da egentlig gjøres under tre økter: Kort, Lang og Normal. Denne uka har jeg så langt en kort og to normale, den lange passer sjelden inn med det jeg bedriver på Elixia 
Jeg ser at dessverre blir skrifta veldig liten, men jeg tror dere ser at så langt har jeg trent 2 timer og 58 minutter og forbrent 1496 kalorier.
Resultatet viser derfor et avvik på -7 minutter og +96 kalorier forbrent.
Ikke så verst, og i grunn er vel ikke uka helt ferdig ennå?
Forresten må jeg bare si at jeg elsker å trene med pulsklokke, og kjempeartig å kunne laste over treningsdata til nettet. Har vel data for halvannet år nå, tror jeg.
Dessverre varierer det veldig Pulsklokka mi er en Polar F11, forresten.
av 5 lesereLuringens store lure (nydelige) datter sendte sin mamma en tekstmelding fra skolen: jeg er syk. Hvorpå luringen spør hvor syk og om hun har feber. Luringen vet at Luringens store, heretter kalt Nydelig, ofte kjenner litt vondt både her og der, og var derfor litt betenkt i alvoret av sykdommen.
Nydelig svarte tilbake at hun var kjempedårlig! Hadde minst 40 i feber! Og mor tenkte sitt. Mor skulle i møte med sjefen og hadde vært hjemme med lille Luringen bare dager før, så… jeg kjente de strakk meg fra begge kanter. Spurte om Nydelig orket å være ut siste time, og kanskje hun klarte å gå hjem? Hun skulle ringe når det ringte ut.
Nydelig ringte, og Luringen hadde fortsatt ikke hatt møte med sjefen… Kunne hun gå hjem? Orket hun det? Hun svarte rimelig morskt, at "ja!, hun kunne det!"
Og så tenkte Luringen at det nok ikke var så ille, siden hun både orket å gå og være sint samtidig.
Vi hadde fortsatt ikke rukket å ta møtet når telefonen igjen ringer.
Nydelig er så syk! Hun er svimmel og varm, og kvalm og… Luringen kjenner hjertet banker av redsel og ber Nydelig ta tempen. Kjenner uroen stige i kroppen, og hører hvor sliten og trist Nydelig er. Ber henne tyvtitte på tempmåleren under armen, den var allerede på 39,2! Ber henne finne frem Ibuxen, og få tatt en så snart hun kan. Og spør samtidig om ikke tempen har pipi? Nei… sier hun, og Luringen ber henne smygtitte igjen, 39,4…
Mamma er bekymra for ungen, og så ufattelig lei seg. Nydelig hadde måttet gå hjem, jeg kjente samvittigheten brenne i hjertet.
"Nå peip den, mamma", sa Nydelig, og Luringen ventet på svaret – temperaturen var på 39,7 grader. Nydelig haddetatt tablett, drukket litt og lagt seg på sofaen.
Og da startet møtet. Luringen satt som på nåler – virket Ibux’en, hadde feberen begynt på returen? Det var virkelig deilig å få reise hjem når møtet var over! Og ja! Feberen var på retur!
Og på sengekanten siden, med kald klut på panna, nok en Ibux innafor etter 40,3 i kveldstemp, ga Luringen Nydelig en inderlig klem, og sa hun var så lei seg – for at hun ikke forsto at Nydelig var så syk, og at hun ikke hadde kommet og hentet henne og kjørt henne hjem.
Og til sist fortalte Luringen hvor inderlig glad hun er i sin Nydelig.
For Nydelig det er hun!
av 6 lesereav total skrullethet.
I dag måtte jeg lete huset rundt etter ytterjakka mi.
Naturligvis hang den sammen med slåbroken på badet…
Og selvfølgelig glemte jeg at det ikke var henting på SFO i dag, og sto og trøkka i den samme køa for – ingenting.
av 5 lesere
Lunkent: Når dosetet er lunkent har det ofte vært fare på ferde.
Gammelt Luringord.
Luringens tanker på området:
av 5 lesereHelt siden jeg kom hjem fra palmer, sus og brus(!) sommeren 2007, har jeg hatt planer om å få av meg de to ekstra kiloene jeg fikk på meg her:
Hehe: Nei det var ikke skinka dere skulle få se bilde av!
Men det har blitt med tanken, og jammen har det ikke fått lov å fortsette, det er utrolig hvordan to kilo klarer å formere seg til fem?
Har kiloer det litt som gjær? Med riktige omgivelser er det ikke måte på til formering?
Ikke vet jeg, men dessverre kan jeg oppskrifta for å få av overflødige kilo: mer trim, mindre sjokolade.
Klart det før, må klare det igjen – men uker uten sjokkis? I rest my case.
Noen som vil være med? Elixia here I come!
av 7 lesereOslo Transportarbeiderforening vil kun la kredittkort være gyldig betalingsmiddel i drosje. De begrunner kontantnekten med at det ikke lenger vil være attraktivt å rane drosjesjåfører, i tillegg til at kontrollen over omsetningen vil være bedre.
Men allerede i dag betales rundt 70 % av alle turer med kort, derfor er ikke dette argumentet spesielt aktuelt. Jeg synes derimot det er grunnleggende galt i å nekte oss å benytte sedler og mynter, da de jo fortsatt er godtatt betalingsmiddel her i Norge.
Skal kontanter bli ugyldig som betalingsmiddel må vel først Norges Bank gjøre de ugyldig? Dette er vel ikke noe hver og en bedriftseier kan finne på?
av 5 lesereHer i huset finnes det ingen tradisjoner for påske annet enn påskeegg til ungene. I år er de kjøpt ferdigfylt, og har ligget på toppen av skapet et par-tre ukers tid. Luringens Lille Lure har selvfølgelig funnet de
Et par ganger har vi hatt hel kalkun (og gjester), ellers bare det som har falt seg inn.
I kveld skal vi ha pitabrød med kjøttdeig, kinakål, masse forskjellige grønnsaker, ost og dressing – mmm!! Ikke noe er sterkere enn salt og pepper – akkurat slik Luringer liker det. (Taco – hva er det?!)
I morgen blir det forhåpentligvis kalkunfilèt, om jeg bare får ræva ut av gir og tatt den ut av fryseren. Sammen med rosenkål, gulrot og blomkål, poteter, ris og fløtesaus blir det riktig så snasent. Karamellpudding til dessert, med en aldeles liten kremklatt ved siden av.
I tillegg bugner skapet av godteri, sjokolade og marsipan i diverse varianter, ser ut som vi vil overleve denne påsken og!
Du da? Overlever du?
av 7 lesereHun lo så lett.
Og tok frem latteren min.
Sammen var vi dynamitt, sa mor mi.
Og hun mente det ikke bare vel.
Hun hadde draget på gutta, og storesøsken med bil og vodka.
Jeg hadde det i hodet, men med selvtilliten nedi skoa.
Hun ga meg mot, og ville det vel.
Overmotet klarte jeg selv.
Vi tøyde grenser som aldri før.
Bare samvittigheten stanset meg.
Ingen har noensinne fått se meg så naken.
Hun åpnet en stengt dør.
Alt jeg opplevde for første gang, opplevde jeg med henne.
Hun turte alt.
Jeg husker latteren, ord og tårer.
Alt ble så enkelt.
Men vi var en dårlig miks.
For å finne det gode måtte vi hver vår vei.
Jeg tenker på henne, og savner tiden.
Selv om jeg ikke vil ha den igjen.
Vi var sjelefrender i en tid som var vår.
Men vi måtte videre alene.
For å finne det beste i oss.
av 6 lesereSom noen av dere sikkert har lest, er jeg bare såvidt ferdig med jula, fikk på vanlige duker i går ved hjelp av Luringens lille Lure.
På besøk i dag så jeg flott påskeoppsats på bordet og noen kyllinger i et par blomsterpotter.
Som dere sikkert skjønner har ikke Luringen den ringeste plan om å pynte "redet", men lurer fælt på om dette er gjengs over: dropper dere pynten til påske?
Eller pynter der omtrent som til jul – med duker, pynt og egg, eller enklere, som med noen yndige, gule tulipaner på bordet?
Dessuten, her trengs jo ikke pynting til, da "påskepynten" jo står ute hele året:
Fiine kyllingen til Luringen sin!
av 6 lesereHehehehe, hahahaha – tullinga!
Når de nå absolutt må ut i kulda, så
Hehehe!
av 7 lesereSamme hva slags nyhet som blir presentert sammen med denne dama, sitter jeg bare igjen med dette spørsmålet: er de ekte?
Og for en gangs skyld snakker vi ikke om puppene!
av 5 lesereNei, for Luringen er ikke det minste glad i å stryke.
Så dukene som ble byttet ut med juleduker i sisten av desember en gang, ja de ble vasket og lagt i en bunke for stryking.
Huset ble vasket, jula ble ryddet bort sånn i januar en gang.
Men Luringen hadde ikke helt gutset til disse dukene. Men så kjøpte jeg meg nytt jern med Trumf-penger. Og så spurte jeg Luringens lille Lure om hun hadde prøvd det nye strykejernet og det hadde hun ikke!
hehe!
av 10 lesereJeg var så heldig å ha arva en slik gammel platespiller av mine søsken, som igjen hadde arva den etter mine foreldre som hadde investert i "anlegg". Og ikke hvilket som helst anlegg, det var både stor platespiller med knapp som fikk armen til å løfte seg, kassettspiller med RECknapp og spoling både frem og tilbake, muligheter for å ta pause, eller helt enkelt skru over til radioen, P2, hvor go’musikken ble spilt. Og over hele denne fabelaktigheten var det et stort klart plastikklokk!
Platespilleren var lilla og vaniljehvit, og den like stor som en singel (slike små plater med et par, tre fire sanger på).
Låtvalget var ikke så sprekt, jeg hadde mine bøyelige Trygg Trafikkplater, også en singel med Elvis.
Hva som var på andre sida husker jeg ikke lenger, kanskje "love me tender", men jeg husker godt go’sia. Med "In the ghetto", etterhvert fant jeg teksten, og sang med av full hals. Med kvaliteten på utstyret kan en ikke akkurat si at det utgjorde noen stor forskjell.
Men etter å ha blitt fora med Bjøro Håland og hu Randi med "Om æ fekk værra sola di" i bilen i ei årrekke på diverse turer i inn- og utland, var det ikke til å komme fra at det var særdeles nødvendig for ei lita spire.
Og nei, Kent hadde visst ikke rukket å gi ut noe ennå, bare for å få det på det rene.
av 6 lesere
Og dette lå da i kassa mi i dag
av 7 leseresom noen bakfulle menn etter en todagers.
En måned siden: Omgangssyke, both way, her spøtter vi ikke i dassbøtta for å si det sånn.
Og nu: Noe influensaaktig skit, kvalm, hodepine, kilen i nesa, verker i hele kroppen, frøsen og slapp.
Og immunforsvaret? Tror jeg har nok med å komme seg etter grøftefyll eller no’ – her er de i alle fall ikke.
Hvordan i alle dager få dette immunforsvaret opp på beina? Noen forslag?
Atshjo! (trompetspillhøresidetfjerne)
av 5 lesere"Piano?" sa jeg…
Jeg hadde nok med å holde hodet stødig og tankene klare, om ikke han skulle blande musikkinstrumenter oppi det hele..
av 5 lesereJa, nå tenker jeg egentlig ikke sånn verbalt, heller sånn fysiologisk.
Munner har alltid fasinert meg, de er pinadø like forskjellige som vi er! Legger du merke til det? Tenker du over det?
Noen har store munner, tjukke lepper(ekte) og digre tenner. Andre er små unnselige, med små skjeve tenner som ser underernærte ut. Noen har tenner som en perlerad, andre lepper som ser ut som ei fyldig rumpe, atter andre igjen har tørre, sprukne lepper som dekker gulbrune, flisete stumper..
Det er de digre som fasinerer mest! Slike store negerdamemunner, med store rosa tunger og kritthvite store sukkertøytenner.
Selv kan jeg gape så mye jeg vil. Leppene blir til to smale streker, og det er ikke uten grunn jeg har trukket tolv tenner (derav fire visdomstenner), romslig er det ikke! Men etter piggtråd i et par tre år, ser det ganske så ryddig ut. I alle fall oppe.
Og off-white er da en ålreit farge?
Ja, og du da? Er du diger i kjeften?
av 7 lesereJeg husker underleppa mi dirra, mine to venninner sto sammen med meg, og ungdomsskolelæreren spurte hva som hadde skjedd. Noen hadde kasta en våt svamp på meg, og kalt meg navn, og ikke for første gang for å si det sånn.
Endringen kom omtrent der, sammen med en sørgelig stil om vår hunds død i sjette klasse. Jeg begynte på fritidsklubben med disse to jentene. Jeg banka på den feite gutten i klassen ute i gangen, satte meg respekt som det heter.
En annen verden! På klubben var det disco, gutter og grandiosa! Og jentedassen vi sto på i timesvis! Vi smørte oss inn med runde nr to med LDB Bronze, rosa/blå øyeskygge, blå maskara og lillahvit leppestift. Nykreppa hårsprayhår.
Husker første gang jeg fikk 501-bukse, den var rådyr, og det var etter lang og intens masing at mutter’n endelig gikk med på det. Husker butikken som om det var i dag.
Jeg husker en verden av gutter, et hav av de, ikke bare fra skolen, men fra mange andre skoler, nye, ukjente dritfine gutter. Og forelskelsen gløda ustanselig.
Ti i skuddet, opptakskassetter, min første CD-plate. Dobbel kassettspiller, bærbar. Toffee Crisp på kiosken. Walkman’en min, den var svart og hvit. Hubba Bubba og Bugg med lakris og banan. Soft-Is med stivna sjokoladetrekk.
Min første Ballgenser, Mephistosko og Millètjakke. Hvite sokker med blå og røde striper, binders på buksa. Forventningen. Forelskelsen. Rykter, uvennskap og krangler. Lovte bank, og ble lovt bank. Blei med orda.
Om hu som kom den fredagen og sa at han var forelska i meg. Om jeg var forelska i han? Om jeg var? Om jeg var?? Om lørdagen, når telefonen ringte, kompisen hans. Som ringte for å spørre om ikke jeg kunne spørre? Og jeg spørte. Om søndagen, hvor vi skulle møtes. To par. Om sjenerthet og blyghet. Om utveksling av kjeder, han et stjernetegn, jeg et piecekjede. Tre måneder.
Så totalt kaos. Sorg. Som varte lenge. Gikk visst aldri over. Kjeder som ble bytta tilbake, tårer som rant, et hjerte som hadde bristet for første gang. Om totalt nederlag og selvtillit under nullpunktet. Om å drikke for å slippe unna, men som bare gjorde vondt verre.
Ingenting er som å være fjortis, eller pubertal. Ingen gleder oppleves større, og ingen sorger føles verre enn den verste, grusomste kjærlighetssorg.
av 7 lesere
