Skrevet av Luringen 22. august 2006, klokken 23.51

Som så mange andre har jeg vel engang drømt om å bli en berømt forfatter. Jeg har vært innom alle mulige scenarioer når det gjelder dette temaet (som for alle andre – jeg er da en grundig, undersøkende og bekymret person), blant annet min omgang med journalister, Se&Hør, tabloidpresse og lignende. Har brukt mye tid på å se for meg Hjemme Hos reportasjer, med meg i badekaret. Skal ha skum/skal ikke?

Oi, oi, oi tenker du kanskje. Har jeg samme utagerende fortid som vår kronprinsesse? Det er mulig det, men hun vant halve (hele) kongeriket på å snakke så ærlig om sin fortid, så det ville jeg nok bare vunnet på. Hvem har ikke en fortid?

Uansett, jeg har tenkt på masse. På alle gamle klassekamerater som plutselig så gjerne vil ha litt kontakt igjen (for gamle dagers skyld), på autografjegere og papparazifotografer. Å måtte være fiffig, fresh og deilig smukk til alle døgnets timer (som det alltid vil være for få av).

Så jeg har vært klar. Lenge. Vet hvordan jeg skal plassere pengene mine, hvem jeg skal hyre som min manager (skal ha det, ja – veien er kort til sang, tv og film!)og hvem som skal bli min forretningsfører. Mmm. Klappet og klart.

Jeg har kjøpt inn nytt og flott utstyr, pc’ er i hue og ræva som vi sier her jeg bor, med printer og rettetaster, tonere og memorysticker (stikk den opp…). Har hytte på fjellet som blir min friplass, jeg kan da ikke skrive når jeg skal feriere? Det er da arbeid.

Hodet har jeg latt hvile noen år. Klargjort. Men har selvfølgelig drevet research. Dype dykk i dype brønner (flasker), de personlige samtaler med eldre læremestre (rødvin er da et must!!) som alle også har hatt sine planer. De har kunnet fortelle alt om hvordan de skulle skrive. Forbause. Bergta. Og jeg har drømt med de.

Nå er det gjort! Jeg har endelig fått utgitt min første bok. Ikke så uvanlig i dag, jeg  har stiftet mitt eget lille forlag (slik – men ikke sammenlignbart – som artister lager platestudio i kjelleren – selv om disse lager møkkamusikk og derfor ikke får normal platekontrakt). Jeg har tatt skrittet!

Det er med stolthet jeg lar VG Bloggere få den aller første kikk i mitt verk. En førsteutgivelse kan med letthet kopieres opp til alle interesserte!

Fanfare — – ———— —- ——– ———–>

Dessverre fikk jeg skrivesperre underveis, og glemte innholdet. Jeg har derfor ikke kommet lenger enn til omslaget ennå.

Men jeg lover dere at om jeg ikke glemmer det, så skal det nok.. så skal det nok.. eh, beklager jeg glemte …

Kommer nok på det! Det er jeg skråsikker på. Nesten.

Vi snakkes!

PS Om dere vil hjelpe meg, kan dere gjerne fylle boken for meg.

Hva er det verste du har glemt? Det beste? Hva skulle du ønske du hadde glemt? Har noen glemt deg?
Frem fra glemselen!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende