Ja, i går kjørte vi over en jogger på tur til et bursdagskalas. Det ble selvfølgelig litt leven i bilen, men joggeren selv lot seg ikke affisere og jogget videre.

Vurdert til: av 61 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, kanskje skulle jeg oppfattet det tidligere. Men som med bedratte hustruer, man stikker hodet i utroskapet og later som alt er som før.

For de ikke så faste leserne, må jeg kanskje rippe opp i historien:

Jeg har blitt angrepet og til dels blitt funksjonshemmet en kortere periode av en stillestående tannpirker i angrep. I tillegg dukket det opp en tannpirker på et heller merkelig sted, som – skulle det vise seg – ikke var spesielt merkelig allikevel, noe denne historien igjen vil bekrefte.

De er overalt. Kanskje også hos deg. Ja, for om du vier det en tanke, hvorfor i alle dager skulle tannpirkerne bare rette sine skyts, eller nærmere bestemt, sine hygieniske pirk, bare mot meg? Ja, annet enn det mest åpenbare – kanskje er det bare en Luring som klarer å forstå deres intensjoner ullent forkledt gjennom små hint meg her og der.

Siste møte med en tannpirker var jo av alle plasser på do, pikant dohygiene, hvorpå jeg forstå at det var ikke bare lurt, men faktisk en aldeles strålende idè, dette å slå flere hundre fluer, eller hygienetiltak, i ett smekk. Og nettopp det bekrefter altså dagens hendelse: I det jeg entrer mitt noe utrangerte dusjkabinett får jeg øye på den, denne lille treflis, liggende der, på bunnen av kabinettet.

Nok en påminnelse om at en kan gjøre så uendelig mange saker på en gang; med den ene hånden shamponerer du håret, med den andre gjør du de nødvendige forberedelser med tannpirkeren til den videre tannpuss. Husk for øvrig å ta med tannbørste og tannkrem, slik at du får fullført. Noen liker også å flosse, det er helt greit.

For å samle alt i en smekk; om du i tillegg tar kveldstoalettet, ja helt bokstavelig talt, er du faktisk helt ferdig med kveldsstellet, og kan trampe lykkelig til sengs.

Men for all del. Husk å kaste den helvetes brukte tannpirkeren og eventuell tanntråd du måtte ha knasket på. Mora di jobber ikke her.

Vurdert til: av 57 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noen finner på at de skal gå milevis på ski i ulendt terreng og kaller det moro.

Selv finner jeg på andre, litt mindre slitsomme ting, slik som i går kveld. En kjedelig biltur hjem fra butikken sent i går ble i alle fall en artig tur i følge egne kriterier.

I stedet for å bruke radioen valgte jeg å underholde meg selv. Jeg sang “Er du veldig glad og vet da, ja så klapp!” med gebrokken øst-europeisk sangstemme, og ikke nok med det, jeg klappet selvfølgelig på de rette plassene i tillegg. Etter tre runder med det samme verset utvidet jeg repertoaret til også å synge “er du veldig glad og vet det, ja så hopp”. Men det ble ikke riktig så gøy, da det ble litt vanskelig å hoppe.

Vurdert til: av 66 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Du skal ha to skiver kalverull på brødet ditt.

Du har to – 2 – pakker kalverull.

Den ene er nyåpnet, og er nesten helt full, holdbarhetsdato i morgen.

Den andre har bare to skiver igjen, går ikke ut før over helgen.

Hva gjør du?

Vurdert til: av 32 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, for du skjønner, Luringen har endelig fått en do som er passe. Ja, for du har da vel lest mine gamle doinnlegg?

Allikevel tar jeg meg i å sitte der, med bena bare hvilende på tåballene eller på yttersiden av foten. Har du hørt? Gammel hund og så videre…

Men jeg skal si dere; jeg tar meg i det. Nesten hver gang, i alle fall når situasjonen krever at jeg må sitte der en liten stund. Så da planter jeg føttene tungt i gulvet. Hele fotbladet. Så det så.

Nye kunster, sa du? Joda, en lærer så lenge en har lever.

Vurdert til: av 23 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bare ti mitutter igjen til trening er jeg ganske stressa, og får skikkelig leia når jeg kommer ut og ser bilen oversnødd.

Kjenner med hånda at det ikke er is, bare våt, tung snø og bestemmer meg kjapt for å bare sette meg inn og starte kjerra og peise avgårde. Mens jeg rygger meg ut setter jeg på viskerne foran og varmetrådene bak. Og så ruller jeg ned de elektriske vinduene på begge sidene foran, slik at jeg blir kvitt snøen der. Forbanner meg litt over at jeg ikke har elvinduer også baki.

Må vente litt på og komme meg uti, og vurderer et sekund om jeg skal gidde og løpe ut og dra av snøen fra bakruta som er helt tett, men akkurat da kjører bilen foran, så det blir med tanken.

I det jeg tenker tanken at nå må det ikke stå purk på plassen ruller bilen inn i krysset, og i det jeg ser til venstre kjenner jeg det snøre seg litt sammen i halsen. Der står onkel politi, kanskje bare ti meter fra meg. Jeg setter på blinker’n til høyre og peiser på, bruker for en gangs skyld sidespeilene for å se etter om de legger seg på hjul bak meg. Tenker at der gikk den treninga opp i røyk.

Men de kommer ikke. Enten hadde de nesa nedi noen papirer, eller de ikke hadde mulighet for å rykke ut, ikke vet jeg. Men der og da kjente jeg på flaksen, og lovte meg selv at slik latskap ikke skal inntreffe igjen. I alle fall ikke før jeg har glemt av dette her, og har like dårlig tid, og like liten lyst til å koste av den helvetes bilen.

Vurdert til: av 33 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Luringen pusser opp det Luringske hjem for tiden. Eller strengt tatt pusser ikke Luringen opp noe særlig annet enn et strøk maling eller to. Men Luringen har lenge planlagt, ordnet og bestilt og vet med andre ord hvor skapene skal stå. Et vaskerom har blitt til, og nå er det badet som står for tur.

Det startet med at mobilen min ringte i dag morges. En rørlegger fra firmaet Luringen hadde brukt til vaskerommet og litt annet meldte sin ankomst. Da han kom var jeg hjelpsomheten selv og viste den fremmede rundt i de forskjellige rommene; doen og badet som skulle demonteres, det nye vaskerommet som ble ferdigstilt sent i høst. Jeg fortalte og beskrev hva vi hadde gjort og hva vi planla nå. Han nikket og virket interessert og kyndig. Jeg ba ham ringe meg når han var ferdig, og spurte om han hadde mobilnummeret mitt, han så litt prøvende på meg før han fort svarte at joda, det hadde han da.

Helt på den sikre siden roter jeg meg inn på badet en siste gang, og forsikrer meg om at han har forsikret seg om hva jeg faktisk vil ha gjort, og hva han ikke må gjøre, redd for at han skulle komme til å kople av vannet i hele huset og ikke bare på badet.

Joda, svarer han igjen, like sindig, du vet, det er jo jeg som har lagt opp vaskerommet og utekrana, avslutter han.  Åja, mumlet jeg, småflau over ikke å ha gjenkjent fagmannen som jeg for få måneder siden hadde tiltrodd egen nøkkel.

Det var først når jeg satt i bilen det gikk opp for meg at han hadde ringt meg på mobilen før han kom. Mye rart man skal lage et nummer av.

God dag, mann! – Økseskaft! Nei, vannpumpetang.

Hvorfor i alle dager heter det vannpumpetang. Er dette ei tang spesielt utviklet for å arbeide med vannpumper? Og ligger det derav begrensninger i bruken? Selv brukte jeg i en peridoe vannpumpetangen til å skru på igjen dusjhodet hver gang det falt av, helt til noen byttet det ut med et flunkende nytt slikt massasjehode. Artig sak. Men over til den vannpumpetangen. Hva bruker du din til? Har forresten alle mennesker en slik tang? En menneskerett?

En ekte menneskerett kan for eksempel være Morkakeragu. Her finner du oppskriften om du lar deg friste.

Vurdert til: av 99 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ja, en hale uten katt hadde virkelig vært noe mer å skrive hjem om

enn at jeg så en katt uten hale i dag.

Vurdert til: av 55 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg puttet de to polettene på og lukket så igjen døra og vred om låsen. I det jeg slapp klinka, sa det “svorsj” og så hang klinka der i en unaturlig posisjon. Skruene så løse ut..

To minutter. Det er tiden fra poletten er sluppet på til solsengen starter. Jeg stod der i villråde. Skulle jeg forsøke å få opp døra, løpe opp til resepsjonen, eller skulle jeg la det skure og gå og ta sol som jeg hadde betalt for?

Som den Luringen jeg er kledde jeg selvfølgelig av meg, 30,- kr er tretti kroner, innelåst eller ikke. La meg inn i sengen og forsøkte å slappe av, men med ei løs dørklinke, ingen mobiltelefon til å melde s.o.s med fantaserte jeg selvfølgelig om meg selv; ropendes og bankendes på den låste døra. Jeg fantaserte også om at jeg med det flotte elixiakortet mitt kunne klare å få skrudd i skruene på dørklinka igjen, og derfor være selvberget.

Minuttene sneglet seg av gårde. Endelig startet de 11 fryktelige pipene, på det 11 slukker de farvegivende rørene. – Ja, da er det bare å se da, om jeg kommer meg ut av dette treningssenteret i dag, sa jeg høyt til meg selv. Og kom i samme øyeblikk på at det er ganske så lytt ut til gangen.

Skulle jeg forsøke døra med det samme? Nei, Luringen har ikke tenkt å sprade halvnaken rundt i gangene på elixia, ikke før jeg begynner å bli småsenil og deilig i alle fall, så jeg fikk da på meg de svette treningsklærne igjen.

Gikk bort til døra, låste opp, og gikk ut. Den var visst i orden allikevel.

Vurdert til: av 31 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende