Jeg er liksom husets logistikksjef, og et av de mer betydningsfulle ansvar jeg har er nok toalettpapir. Ingen takker meg om det til stadighet ligger på plass, at tomme hylser forsvinner “av seg selv” slik at vi slipper å ha en tolvpakning med slike stående oppe på benken. Neida, da hører jeg ikke et pip. Men om det derimot skulle være slik at det, gud forby, skulle gå tomt, eller være i nærheten av å gå tomt, ja da er de ikke trege med å melde om avviket.

Det var derfor helt sikkert på sin plass da Lille Lure vekket meg med et fortvilet utrop i natt:
“Mamma, det er tomt for dopapir!!”

Hvorpå jeg forsøker å vri den søvninge hjernen min til å finne mulige løsninger på problemet, og etter noen sekunder svarer: “Hent tørkerullen, da!”

Hvorpå Lille Lure i stedet for å snu og gå ut for å hente papir bumser tungt ned i sengen min, drar en flik av dyna mi over seg, og sovner.

Det er ikke alltid Luringen gjør bommelom om morningen, men dette var en slik morning. Og hva er det som demrer der jeg sitter bak en låst dør, litt før klokken åtte i dag tidlig? Tomt for dopapir, det var det hun sa, Lille Lure i natt, da hun vekket meg, for selv å sovne godt på igjen.

Jeg stønner, ikke av prosessen jeg er inne i, men av den kjennsgjerning at jeg nå har dreti, papiret er tomt (selv om hylsa selvfølgelig står der for seg selv og lyser), alle sover og i tillegg forbanner jeg litt at jeg absolutt skulle ha slike dempingslister i dørene slik at badet nesten har blitt lydtett. For så å komme på at hva spiller det for rolle, når jeg i tillegg har låst døra?

For de som har vært med meg på mine dobesøk før vil nok nå tro jeg overdriver en smule, med tanke på den lille doen min hvor jeg faktisk kunne vaske hendene mine sittende på toalettet. Det er historie. Luringen har nytt klosett og nytt bad. Med danseplass. Men før man kan danse må man nesten tørke seg.

Har i alle fall jeg lært.

Gode råd var dyre, og det var da jeg fikk øye på henne. Dorulldokka Lille Lure lagde en gang i tiden. Ære være den, sier jeg, så slapp jeg nå unna en bukseløs tur gjennom hele huset for å komme til kjøkkenet.

Hva mer? Jo, jeg skulle nå være flink og gå til jobben i dag, som jeg gjorde det i går. Og gikk. Og gikk. Og så snudde jeg. Og hentet permen jeg visstnok skulle ha med meg.

Og så tok jeg bilen.

Men jeg har gått altså!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende