Joda, for jeg har jo blogget om det før, min vinglete oppførsel når det gjelder å bestemme seg.

Og i det siste har jeg fundert mer enn det ordinære, ja for Luringen er også en rimelig tenker. Hva har jeg egentlig valgt? Hva har jeg selv valgt, og hvor mye av det jeg har valgt er egentlig mitt valg kontra andres valg? Joda, jeg skjønner hele greia med “stor jente”, ansvar for eget liv og alt det der. Det er i bunn og grunn mine valg anyway. Men sett vekk fra det da. Hvor mange valg har jeg tatt stilling til, og bestemt, uten at noen andre liksom har hjulpet meg? Loset meg dit. Nettopp fordi jeg er ubestemmelig, og fordi jeg syns det meste er så himla vanskelig! Ja, for det syns jeg! Nesten alt er vanskelig synes jeg.

Noen ganger som voksen må en allikevel ta noen egne valg. Tror jeg er litt der. Hva vil Luringen egentlig? Så vanskelig å sette seg selv først også. Så lenge siden. Husker jeg hvordan? Vet jeg hvordan? Jeg er en vekt, og jeg oppfyller dets egenskaper med full tyngde. Jeg veier og balanserer. Gjør diplomatiets kunst. Og lar det skure og gå.

Men hvordan slutte å være VP in RL? Hva er første skritt?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende